Høyytende, kuldebestandig stikkelsbærvariant Olavi (Hinnonmaen Punainen)

I sengene til hageentusiaster og erfarne sommerboere vil det definitivt være stikkelsbær. Denne lille busken produserer smakfulle bær rike på næringsstoffer, som spises rå og lages til kompotter, syltetøy og gelé. Finsk frostbestandig stikkelsbær Olavi er egnet for dyrking selv under sibirske forhold, slår raskt rot og bærer frukt i 20 år.

Beskrivelse av stikkelsbærsorten Olavi (Hinnonmaen Punainen)

Et annet navn for Olavi stikkelsbær er Hinnonmaen Punainen. På grunn av sin motstand mot kulde, dyrkes sorten i de klimatiske forholdene i den nordvestlige regionen, Ural og Sibir. Planten er middels sen - fruktene modnes i midten av august.

Opprinnelses- og distribusjonshistorie

Planten ble oppdrettet av finske oppdrettere og ble registrert i statsregisteret i 1999. Forskere prøvde å utvikle en variant som ville være frostbestandig og fruktbar.

Busken viste seg å være universell - den tåler lett frost, og bærene har en behagelig smak.

Kjennetegn på busker

Olavis busker er middels store med en tett krone. Grenene av middels tykkelse er rettet oppover og til sidene. Voksende grønne skudd blir lysegrå etter lignifisering. Busken er rikelig strødd med torner: de er plassert langs hele lengden av skuddet, men hoveddelen er ved basen. Knoppene er små og langstrakte.

Bladene er middels store, grønne, uten dun, med en liten glans på overflaten, med store tenner langs kantene.Bladet er 3–5 fliket med dårlig utviklede basallapper, store mellomlapper og avrundede sidelapper. Festet til skuddet på en lysegrønn bladstilk av middels lengde med svakt lo, rettet skrått oppover.

Bredt klokkeformede, blekfargede blomster med ovale begerblader er ordnet fritt og forenet til små rasmer. Eggstokken er oval uten pubescens.

Temperaturmotstand

Olavi-sorten er frostbestandig, planten blir ikke skadet ved temperaturer ned til -30˚C. Føles godt i varmen.

Motstand mot fukt og tørke

I den varme årstiden krever ikke busken mye fuktighet og trenger ikke ekstra vanning. Tåler ikke overfukting. Derfor, der fuktighet raskt samler seg, er det bedre å ikke plante stikkelsbær.

Resistens mot sykdommer og skadedyr

Busken er immun mot sykdommer (septoria, antraknose) og skadelige insekter.

Funksjoner av frukten

Bærene er runde og middels store, hver veier 4,4 g. Skallet er tynt, tett, og har en mørk kirsebærfarge og lysere årer. Fruktene er uten pubescens, litt dekket med et voksaktig belegg. Gjennomsnittlig antall frø er 26 stk. for bær. Massen er saftig med syrlighet, nesten uten aroma. Smaksscore: 4,5 av 5 poeng.

Henvisning. Olavi-frukter smaker som hvite druer.

Kjemisk sammensetning av bær:

• tørrstoff - 11,9–17,0%;
• sukker - 5,9–11,9%;
• titrerbar surhet - 2,5–3,6%;
• askorbinsyre - 20–39 mg/100 g.

Produktiviteten til sorten er opptil 13 kg bær per busk.

Olavi stikkelsbær er universelle: de spises ferske, frosne og legges til syltetøy og kompotter.

Fordeler og ulemper med sorten

Olavi skiller seg fra andre varianter med følgende fordeler:

• høyt utbytte med passende omsorg;
• frostbestandighet;
• rask overlevelse;
• selvfruktbarhet opptil 46%, noe som gjør det mulig å ikke bruke pollinerende varianter;
• mangel på tendens til fruktfelling;
• immunitet mot sykdommer og skadelige insekter;
• universell formål med frukt;
• god transportbarhet av avlingen;
• Frukt opp til 20 år.

Ulemper med kultur:

• skudd er dekket med stikkende torner;
• fruktene sprekker ofte i regnvær.

Voksende teknologi

Egenskapene til stedet og forholdene for å plante en busk bestemmer suksessen til dyrkingen.

Optimale forhold

Planten krever mye sollys og beskyttelse mot vind. Den optimale plasseringen er en høyde beskyttet av et gjerde eller bygningsvegg.

Jorden skal ikke ha tegn til vannmasse og for høy surhet (pH større enn 5,5). Sur jord behandles med aske eller kalk. Jordstrukturen varierer, fra sandjord til leire.

Landingsdatoer og regler

Plantedatoer avhenger direkte av klimatiske forhold: enten om høsten eller våren.

Før planting blir plantens røtter gjennomvåt i en dag i en løsning av natriumhumat. Dette vil hjelpe busken raskt å slå rot på et nytt sted.

Plantehullet lages 40 cm dypt og 50 cm i diameter. For å fylle plassen i hullet, bland halvparten av jorden med en bøtte humus, tilsett 4 ss. l. "Nitrofoski" og 1 ss. aske. Hvis stedet er dominert av tung leirjord, tilsettes sand.

Plant planter i rette vinkler. Røttene rettes opp og jorda komprimeres.

Viktig! Rothalsen er nedgravd 5-6 cm.

Overflødige skudd kuttes av og 6 levedyktige knopper er igjen. Jorden er mulket med torv eller humus.

Videre omsorg

Stikkelsbær vannes ikke mer enn en gang hver 10. dag (i tørkeperioder økes vanningsfrekvensen).Ta moderat varmt vann. Før høsting blir busken ikke vannet, slik at fruktene ikke blir for vasse.

De første 2 årene blir ikke avlingen matet - den vil ha nok næringsstoffer fra plantegropen. Deretter befruktes planten med urea (2 ss per 1 bøtte vann) og kalium-fosformidler.

Mulige problemer, sykdommer, skadedyr

Busken er sjelden påvirket av septoria og antraknose. Risikoen for soppsykdommer øker når luftfuktigheten overstiger normale nivåer. I dette tilfellet er fruktene dekket med en tett grå film. Legemidlet "Topaz" brukes til behandling. Fra planterust prosess Bordeaux blanding.

I kampen mot bladlus buskene sprayes med en løsning av vaskesåpe (300 g per 10 liter vann), "Aktellik". Myrtuer fjernes fra plantestedet. For edderkoppmidd brukes Metaphos, Phosfamide og Fitoverm.

Overvintring

Modne busker krever ikke ly mot frost. Om høsten jordes Olavi for å bevare rotsystemet. Sagflis eller tørr torv legges i tillegg i trestammesirkelen.

Om våren fjernes overflødig jord, jorda løsnes og fersk mulch legges ut.

Reproduksjon

Lagdeling er hovedmetoden for forplantning av stikkelsbær. I mai legges et skudd i fuktig jord og drysses med løs jord. Til høsten vil flere stiklinger dukke opp på dette stedet, som vil være klart for transplantasjon.

Variasjon reprodusere og stiklinger. Om sommeren kuttes grønne skudd 15 cm lange og legges under film. For å stimulere dannelsen av rotsystemet, vannes jorden rikelig.

Funksjoner ved dyrking avhengig av regionen

Planteperioden til Olavi avhenger av klimasonene.I de nordlige regionene gjøres dette om våren, før knoppene åpner seg og etter at jorden varmes opp, i de sørlige regionene - om høsten, hovedsakelig i oktober.

Pollinator varianter

Siden Olavi er en selvfruktbar variant, krever den ikke å plante en ekstra pollinator. I sjeldne tilfeller, for å øke produktiviteten, plantes Lefora frøplante i nærheten.

Konklusjon

Olavi stikkelsbær krever ikke spesiell omsorg eller spesielle agrotekniske teknikker. Den er motstandsdyktig mot vanlige sykdommer, skadelige insekter og er ikke redd for frost. Takket være sin fruktbarhet og høye utbytte, vil den gi hele familien deilige vitaminer. bær.